Omsorgsdager for enslig forsørger – hva er egentlig reglene?

Omsorgspenger og omsorgsdager (fri fra jobb) er noe du kan få hvis barnet ditt er hjemme fra skole eller barnehage på grunn av sykdom. Hva har du egentlig krav på? Hvordan er reglene for deg som er enslig forsørger kontra deg som deler omsorgen med en medforelder? Har det noe å si om du har ett eller fire barn? I denne artikkelen får du vite det du trenger når det gjelder omsorgsdager og omsorgspenger.

Generelle regler om omsorgsdager for deg som er enslig forsørger

Omsorgsdager med omsorgslønn er noe du kan få hvis barnet ditt er hjemme fra barnehage eller skole på grunn av sykdom. Du kan få fri fra jobb på grunn av sykt barn frem til barnet fyller 12 år, men det er begrenset hvor mange omsorgsdager du kan få i løpet av et kalenderår. Ved særskilte tilfeller kan du søke om å forlenge ytelsen opp til barnet er 18 år. Antall dager avhenger av din samlivssituasjon, men det er et krav at barnet bor fast hos deg – enten på hel- eller deltid.

Dersom du er hjemme med sykt barn i mer enn 4 dager i strekk må du ha legeerklæring. Frem til den fjerde dagen holder det å gi beskjed til arbeidsgiver. Om du kun trenger noen timer eller en halv dag fri fra jobb, er det opp til arbeidsgiver å godkjenne dette. Arbeidsgiver utbetaler lønn som vanlig for omsorgsdagene på samme måte som med sykepenger, det vil si 100% av sykepengedekningen. Dersom du får behov for flere omsorgsdager enn arbeidsgiver dekker, kan arbeidsgiver få refusjon fra NAV for å dekke kostnadene. Vær obs på at du må være medlem av Folketrygden for å ha rett på omsorgsdager/penger, og du må ha vært i jobb i minst fire uker.

Du har krav på omsorgspenger både som fast ansatt og som selvstendig næringsdrivende, men reglene for sistnevnte er at utbetalingen skjer via NAV, og du må søke om å få omsorgspenger.

Så mange omsorgsdager har du krav på:

• 10 omsorgsdager per kalenderår hvis du har ett eller to barn.
• 15 omsorgsdager per kalenderår hvis du har tre eller flere barn.
• Hvis du ikke bor sammen med den andre forelderen, og dere har avtale om delt bosted, får dere 10 eller 15 omsorgsdager hver avhengig av hvor mange barn dere har.
• Hvis du er alene om omsorgen, dobles antall dager, men dette må du søke om.

Du kan søke om ekstra omsorgsdager hvis:

• Du har barn som er kronisk sykt, funksjonshemmet eller langvarig sykt.
• Du er aleneforsørger.
• Den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av for eksempel sykdom, fengselsopphold eller verneplikt.

Når har du ikke rett på omsorgspenger?

• Dersom du har hatt et opphold i arbeidsforholdet i 14 dager eller mer, har du ikke rett på omsorgsytelser før du på nytt har jobbet minst fire uker for arbeidsgiver.
• Hvis du er i 100 % permisjon fra arbeidsplassen. (Har du gradert permisjon kan du få omsorgspenger for de dagene du skulle ha jobbet.)

Les også: Endring i lov gir flere medforeldre rett til betalt permisjon i forbindelse med fødsel | SD Worx.

Omsorgspenger for deg som er enslig forsørger

Hvis du er enslig forsørger kan du ha rett på dobbel kvote omsorgsdager, altså 20 dager i stedet for 10 hvis du har ett eller to barn, og 30 dager i stedet for 15 hvis du har tre eller flere barn. Dette må du i så fall søke om. Det er et krav om at barnet eller barna er folkeregistrert på din adresse, og at du ikke bor sammen med den andre forelderen.

Som enslig forsørger kan du dele opptil 10 omsorgsdager med en samboer du har bodd med i minst 12 måneder, eller med nåværende ektefelle. Dette gjelder når dere ikke har felles barn, eller når samboer/ektefelle ikke allerede har omsorgsdager for egne barn. Dere må selv passe på å gi beskjed til arbeidsgiveren deres om hvor mange omsorgsdager som er fordelt.

Les mer om deling av omsorgsdager her.

For deg som deler omsorgen med den andre forelderen

Dersom du og medforelderen bor sammen, og har felles omsorg for barnet, får dere hver deres kvote med omsorgsdager. Det samme gjelder dersom du og den andre forelderen har delt omsorg, med delt bosted, for barnet eller barna.

Hva kan omsorgsdagene brukes til?

Du kan bruke omsorgsdager når du må være borte fra jobb fordi:

• Barnet, eller den som passer barnet, er blitt syk.
• Barnet skal til lege, selv om barnet ikke er sykt den aktuelle dagen.
• Du skal delta på et oppfølgingsmøte med barnet ditt. Dette kan for eksempel være med lege, fysioterapeut, PPT, BUP, eller ansvarsgruppe i forbindelse med individuell plan.
• Den som til vanlig passer barnet må følge et annet barn til utredning eller innleggelse.
• Den andre omsorgspersonen ikke kan ha tilsyn med barnet på grunn av omsorgen for andre barn. Dette gjelder selv om den andre omsorgspersonen mottar foreldrepenger.

Du kan ikke bruke omsorgsdager til:

• Møter med skolen, som ikke skyldes sykdom.
• Planlagt fravær, for eksempel ved skoleferie og planleggingsdager.
• Rutinekontroller på helsestasjonen.
• Rutinekontroll hos tannlege, som ikke skyldes sykdom.
• Når barnehage/skole er stengt på grunn av streik.

Kilde: Omsorgspenger - nav.no