Gjennom et månedslangt trivselseksperiment klarte Microsoft Japan å øke produktiviteten sin med nesten 50 prosent. Mange av metodene de brukte, er lett tilgjengelige for de aller fleste bedrifter. Likevel nøler mange med å innarbeide trivselstiltak i den langsiktige strategien sin. Hvorfor er det slik?
Trivsel på arbeidsplassen er et overordnet mål for de fleste ledere og HR-avdelinger. Det burde det i alle fall være. For i tillegg til det rent medmenneskelige er både eksperter og de fleste toppledere enig om at fornøyde og motiverte ansatte er en viktig forutsetning for å kunne levere gode prestasjoner og resultater. Likevel har få bedrifter en klar strategi for hvordan de faktisk skal lykkes med å øke trivselen på jobb. Det kan være i ferd med å snu.
Trivsel topper nemlig Deloittes liste over hva ansatte og ledere selv mener er det viktigste HR-temaet akkurat nå. Og selv om det er et tema som alltid bør rangere høyt på en slik liste, gir det mening at trivsel topper listen i år. 2020 har på mange måter vært et stort eksperiment med tanke på hvordan alternative jobbrutiner påvirker trivselen i ulike bedrifter, og flere har fått nyttige erfaringer om hva deres egen bedrift kan satse på for å bli mer effektive.
Mange av rutinene vi har blitt vant med i år, ligner i tillegg veldig på dem som ble testet i forbindelse med trivsel og prestasjon før covid-19.
Bare noen måneder før viruset dukket opp i 2019, brukte Microsoft Japan en hel måned på å eksperimentere med hvordan trivsel kunne innarbeides som en mer sentral del av jobbhverdagen. Dette gjorde de både for å undersøke hva som fungerte best for de ansatte, og for å teste om økt trivsel hadde noen direkte påvirkning på prestasjoner og resultat. I tillegg til å redusere arbeidsuken fra fem til fire dager innførte japanerne flere tiltak for å tilrettelegge for en mer effektiv arbeidsdag for de ansatte. Blant annet byttet de ut e-post med digitale chatverktøy og begrenset alle møter til maks fem deltakere og toppen 30 minutter. Resultatet var oppsiktsvekkende: mer fornøyde medarbeidere, redusert fravær og hele 40 prosent høyere produktivitet.
Les også: Disse HR-trendene blir viktige i årene som kommer
Hjemmekontor, alternative arbeidstider, digitale samarbeidsverktøy og nye møtestrukturer er alle eksempler på hvordan det å legge om arbeidet kan øke trivselen og heve prestasjonene, dersom det gjøres riktig. Etter at nettopp slike endringer ble innført hos mange bedrifter tidligere i år, viser flere undersøkelser at dette er noe medarbeidere trives godt med, og noe de ønsker seg mer av på sikt.
Det finnes mange ulike måter bedrifter kan jobbe aktivt på for å få ansatte til å trives bedre på jobb. Det kan for eksempel gjøres ved å forsøke å redusere stress gjennom jobbstrukturer der prestasjon ikke avhenger av enkeltindivider, eller å gjøre det enklere for ansatte å ta seg mer fri. En annen mulighet er å gi ansatte mer kontroll over når og hvor de jobber, slik at flere får jobbet på de tidspunktene de føler seg mest produktive.
Noen ganger kan variasjon og endring være et nyttig tiltak i seg selv, noe som kanskje også er grunnen til at mange bedrifter dropper å utarbeide klare strategier for trivsel på lang sikt. Men for å klare å finne ut av hva som faktisk gir best resultater, kan det likevel lønne seg å jobbe mer systematisk og planlegge bedre – for det er det nemlig få som gjør i dag.
Les også: HR-grepene som kan redusere sykefraværet
Til tross for at 80 prosent av respondentene i Deloittes undersøkelse mener at trivsel enten er en viktig eller en veldig viktig forutsetning for at bedriften skal levere gode resultater de neste 12 til 18 månedene, svarer kun 12 prosent at bedriften deres har en klar plan for hvordan de skal lykkes med å øke trivselen. Ulike undersøkelser viser at mange bedrifter faktisk iverksetter tiltak i ny og ne, men at disse sjelden er del av noen utstrakt strategi eller en langsiktig plan.
Les også: 10 tiltak som bidrar til lindring av mental bakrus
Økt frihet og fleksibilitet er det flest arbeidsgivere sier de vil satse på for å få de ansatte til å trives bedre. Deretter følger tiltak som økt bruk av samarbeids- og samhandlingsteknologi, og mer fleksible og forutsigbare timeplaner. 79 prosent svarer likevel at de ikke føler at virksomheten deres jobber aktivt for å bedre trivselen på arbeidsplassen.
Budskapet er med andre ord klart: Legg en plan for hvordan bedriften din skal øke trivselen i årene som kommer, og ta lærdom av de ulike erfaringene du og andre har fått fra 2020.
Trenger du tips og råd til hvordan du kan jobbe mer systematisk med ansattoppfølging og hvordan du kan sette HR-prosesser og tiltak i system som kan bidra til økt medarbeidertilfredshet? Les mer om våre HR-system og HR-prosesser eller ta kontakt – vi tar gjerne en prat!
Med vennlig hilsen,
Vivienne Karlsen, tidligere Head of SD Worx Norway.
SD Worx (tidligere Aditro) er en av de ledende leverandørene innen HR og lønn i Norden i vårt marked. Sammen med kundene våre og med 50 års erfaring innen nordisk HR og lønn har vi laget systemer og tjenester med markedsledende funksjonalitet som ikke minst er enkle å bruke. Målet vårt er å bygge lønnsomme og langsiktige partnerskap med kundene våre. Derfor er det viktig for oss å sikre at kundeopplevelsen blir best mulig og at løsningene vi leverer er konkurransedyktige, moderne og fremtidsrettet.
HR involveres ofte sent i diskusjonene om selskapets digitale utvikling, hvorfor er det slik? Og hvorfor har ledere innen HR en lavere digital innsikt sammenlignet med andre ledelsesroller? Sjekk ut vår guide og få tips til hvordan HR bør forberede seg på en mer aktiv rolle i digitaliseringsarbeidet.
For mange ansatte er halv skatt en kjærkommen ordning som gir litt ekstra rom i julebudsjettet. Men hva betyr egentlig "halv skatt," og hva er de viktigste reglene rundt denne utbetalingen?
Happy Halloween! Det er tida for grøss og gru, og for at du skal komme skikkelig i stemning, har vi samlet et knippe nifse historier om feiltrinn i HR- og lønnsavdelinger som garantert vil få det til å gå kaldt nedover ryggen på deg.
HR har en nøkkelrolle når det gjelder å forstå, håndtere og forutse utfordringene knyttet til bærekraft og etterlevelse av nye ESG-standarder (Environmental, Social and Governance). Her gir vi svar på ofte stilte spørsmål om ESG og CSRD.