Derfor blir Norge digitalt akterutseilt av privat næringsliv

Serneberg har over 15 års erfaring med digital markedsføring og kommunikasjon fra en rekke ulike bransjer. I tillegg til det universitetsforeleser hun om tematikken. Nå jobber Serneberg som markedssjef i Lexolve, som hjelper små bedrifter til å løse juridiske oppgaver på egen hånd og ved hjelp av automatisering. 

– I Norge var vi veldig tidlig ute med internett, vi har et høyt antall kommunikasjonsenheter per husstand, utbygget fibernett, tekniske forutsetninger og stor kapasitet i organisasjoner og bedrifter. Likevel blir det offentlige helt akterutseilt. 

Slik analyserer Serneberg situasjonen i dagens offentlige Norge. Ser vi på tallene bak, er det vanskelig å si seg uenig: Ifølge Statistisk sentralbyrå er så mye som 94 prosent av kommunale tjenester og 70 prosent av statlige tjenester fortsatt ikke mer enn «dumme skjemaer» eller PDF-filer som skal fylles ut. 

Les også: En gylden mulighet for dem som tør 

Fortsetter utviklingen i samme fart som nå, vil vi i 2032 fremdeles fylle ut skjemaer med hva vi heter og hvor vi bor – informasjon som har vært tilgjengelig for alle offentlige virksomheter de siste 20 årene. Så hvorfor går det så smått med den digitale utviklingen av AS Norge? Svaret på det er sammensatt, mener Serneberg. 

Hun identifiserer tre sentrale utfordringer:

1. Vi setter oss fast i siloene 
   – Man prøver å prioritere utvikling og digitalisering, men for meg er det tydelig at det ligger en organisatorisk utfordring i bunnen. Det er masse snakk om å jobbe tverrfaglig og helhetlig, men det stopper opp på tegnebrettet, og så fortsetter vi i den samme trauste siloorganiseringen. 
    
2. Vi ser ikke kundens behov godt nok 
   Et annet poeng, som Serneberg kjenner godt igjen fra digitalisering i tidligere bransjer, er at de som skal lage og utvikle tjenester til eksempelvis en innbygger i en kommune, sitter for langt unna bestilleren. – Man er ikke dyktig nok til å plassere seg selv i kundens eller mottakerens sko. Så blir det med datainnsamlingen, uten at vi evner å omsette dataene på fornuftig vis. 
    
3. Endringsfrykten stopper oss 
   En siste og helt sentral utfordring er at mange kjenner på en frykt for digitalisering og automatisering.

– Ettersom den fremste effekten av digitalisering er at effektiviteten i en prosess eller en organisasjon økes, kjenner mange på en frykt for å bli overflødig. Dette gjelder i alle bransjer, både offentlig og privat, forteller Serneberg. 

Denne frykten handler om å ikke lenger være til nytte eller ha en plass i flokken, men også at man ikke vil bli forstått eller sett i endringsprosessen. I en slik situasjon er det viktig at lederen er aktiv og bruker tid på gulvet med medarbeiderne, med mål om å lære best mulig hvordan kollegaenes arbeidshverdag ser ut. Men medarbeideren må også selv ta sin del av ansvaret, påpeker Serneberg: 

– Kjenner du på frykt for å bli overflødig i en endringsprosess, er det avgjørende at du tar eierskap til det du driver med og din egen arbeidshverdag. Gjør du det, vil du se at du får tid og overskudd til å se nye muligheter. For det er de som tilnærmer seg dette mulighetsrommet med en proaktiv innstilling som lykkes.

Les også: På tide at også kommune-Norge tør å ta digitale steg | SD Worx 

Fremtiden er hybrid 

Digitalisering og automatisering vil også med tiden blandes mer og mer med løsninger tuftet på kunstig intelligens. Det har vært mye snakk om AI i noen år nå, uten at vi egentlig har kommet så langt. Men det siste året har det vært tydelige tegn på at AI vil ta større og større plass i hverdagen. Serneberg erkjenner at dette kan skape en viss frykt i byråkratiske kretser, men er likevel trygg på at heller ikke kunstig intelligens er noe vi bør være redde for: 

– En kunstig intelligens har ikke en barndom, en mangeårig hukommelse eller en opplevelse av verden, og kan ikke reflektere over egne erfaringer på samme måte som du og jeg. Og glem ikke at mennesket registrerer 20.000 datapunkter hvert sekund. Det skal noe til å erstatte det i tillegg til kreativitet, kritisk tenking og nysgjerrighet, sier hun. Derfor spår hun at fremtiden er en hybrid av den digitale verden og menneskene i den.

– Menneskene og den digitale verden er avhengige av hverandre og må jobbe sammen for å lykkes med omstillingen. Og så handler det om å snu frykten for endring til å heller se mulighetene som dette skaper. 

Det gjenstår å se om digitaliseringen av offentlige institusjoner får opp farten, eller om vi ti år frem i tid fremdeles taster inn adresse og fødselsnummer når vi skal endre skattekortet, søke om foreldrepenger eller byggemelde en ny garasje. Om AS Norge ikke skal bli enda mer digitalt akterutseilt av privat næringsliv, ser det ut til at det er en del grunnleggende, organisatoriske utfordringer som må løses først.