Timeregistrering som et verktøy for å oppnå en sunn balanse mellom arbeid og privatliv

Verktøy for skreddersydde arbeidstidsordninger

«Working 9 to 5, what a way to make a living», Dolly Parton var forut for sin tid tilbake i 1980 da hun jublet for mer fleksibel arbeidstid. I dag har de tidligere rigide skjemaene for kontoransatte gitt plass til mer fleksibilitet. Likevel, for å opprettholde balansen mellom arbeid og privatliv, er det viktig at ansatte holder oversikt over arbeidstiden sin. Tidsregistrering tillater akkurat det.

Først, la oss la oss være enige: det er ikke bare arbeidende millenniums som ønsker mer fleksible arbeidstider. Hver generasjon søker en sunn balanse mellom arbeid og privatliv, men millenniumsgenerasjonen er mest ivrige etter å kreve det fra arbeidsgiverne sine. De ønsker mer tid til et liv utenfor jobben. Motsigelsesfullt er at det er den samme gruppen som noen ganger sliter med å koble fra, noe som gjør dem utsatt for stress og utbrenthet. Derfor tilbyr attraktive arbeidsgivere ikke bare skreddersydde arbeidstidsordninger, de sikrer også at ansatte har de riktige verktøyene for å få disse til å lykkes.

Fleksibilitet som forutsetning

Tidlig i 2022 intervjuet SD Worx og Protime rundt 5500 ansatte fra ti europeiske land for å få innsikt i hvordan de administrerer arbeidstiden sin. Litt over halvparten av europeiske arbeidstakere (53 %) oppgir å ha fleksible timer. Finland, Tyskland og Nederland er frontløperne. Dessuten viste tallene at en voksende gruppe ansatte til og med anser fleksible arbeidstidsordninger som den viktigste grunnen til å velge arbeidsgiver A fremfor arbeidsgiver B.

Hva er ulempene?

Men all denne fleksibiliteten har en ulempe. Å opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv er ikke så enkelt for alle. Vår forskning avdekket at mange ansatte opplever å jobbe flere timer enn de offisielt burde og har problemer med å koble fra på fritiden. For eksempel innrømmer 41 % av de spurte at de sjekker jobbrelaterte e-poster eller svarer på arbeidsrelaterte telefonsamtaler etter arbeidstid. I Norge stiger dette til 56 %, en sterk kontrast til Tyskland hvor 3 av 10 funksjonærer sporadisk engasjerer seg med arbeidsrelaterte samtaler eller e-poster etter arbeidstid. Når det gjelder overtid er Frankrike ledende (56 %), fulgt av Belgia (53 %) og Nederland (53 %).  

I Norge er det tatt noen grep, og regjeringen innfører fra 1 juli 2022 nye regler for hjemmekontor som skal forhindre at arbeidstakere som jobber hjemme ikke skal jobbe på nattestid eller på søndager.  

Les også: Seks av ti nordmenn sjekker e-post etter arbeidstid 

Kontroll eller balanse

Et effektivt verktøy for å opprettholde eller gjenopprette balanse mellom arbeid og privatliv er timeregistrering. Det fungerer i utgangspunktet som en pulsmåler: den viser dine ansatte når han eller hun pusher for hardt, og når det er rom for å øke. Målet er å oppmuntre ansattes selvledelse, og ikke for å etablere arbeidsgiverkontroll, slik noen tror. Denne versjonen av kontroll på timer og arbeidstid er fortsatt en levning fra gamle dager da arbeidere måtte stemple timekortet sitt på vei inn og ut fra jobb. Dagens timeregistrering muliggjør å opprettholde en sunn balanse av fritid og arbeid, som tallene viser. Dette gjelder spesielt for nederlandske arbeidstakere (63 %), etterfulgt av norske og tyske (57 %).

Alle har nytte av timeregistrering

For ansatte betyr timeregistreringsverktøy bedre justering av både individuelle og teamagendaer, slik at ingen blir stresset med overbelastning. Samtidig er tidsdata utmerkede indikatorer for ledere for å verifisere om deres mål og KPIer er så levedyktige som de først trodde. Det eliminerer også behovet for gjetting når du prøver å estimere hvor lang tid en bestemt type aktivitet tar å fullføre. På toppen av det gjør tidsregistrering ledere i stand til å hjelpe teamet sitt med å ha en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Så i det lange løp vinner alle.

Gi de ansatte friheten til å styre sin egen tid

Å gi ansatte friheten til å administrere sin egen tid, og tilby dem verktøyene for å bevisst gjøre det, kan ha stor innvirkning på balansen mellom arbeid og privatliv. Juridiske begrensninger hemmer fortsatt total fleksibilitet i arbeidstid, men døren står allerede på gløtt for maksimal fleksibilitet på flere måter. Hvem vet, kanskje den til og med kan bli utvidet til å innføre en fire-dagers arbeidsuke?

Uansett hva som ligger foran oss, vil de mest attraktive arbeidsgiverne være de som kan gjøre fleksibilitet til et konkurransefortrinn.

Les også: Seks av ti nordmenn sjekker e-post etter arbeidstid