Arbeidstider og fri i jula – dette har du krav på

Arbeidstider og fri i jula – dette har du krav på

Hvor mye fri har du egentlig krav på i jula? Og hvor mye overtid kan du faktisk forlange at de ansatte jobber i julestria? Her er en oversikt over de viktigste reglene og de vanligste praksisene i forbindelse med arbeidsfri rundt jul og nyttår – både for deg som er arbeidsgiver, og for deg som er arbeidstaker.

Arbeidsmiljøloven gir de aller fleste ansatte lovfestet rett til tre dager arbeidsfri i jula:

1. første juledag
2. andre juledag
3. første nyttårsdag

Det er samtidig viktig å huske på at dette er minimumskrav. Det betyr at du ikke kan inngå avtaler som tilbyr dårligere rettigheter enn det loven fastslår.

I mange bedrifter er det vanlig praksis å gi ansatte fri både julaften og nyttårsaften i jula, uten at disse må tas ut som fridager. I tillegg har enkelte ansatte fri på de vanlige arbeidsdagene i romjula. Det finnes også tariffavtaler som gir rett til noe utvidet arbeidsfri i jula – blant annet i kommune- og helsesektoren.

Er du ansatt i en jobb som oppfyller vilkårene for skift- og søndagsarbeid er det andre regler som gjelder.

Dette er en oppsummering av den vanligste praksisen for fri og arbeid de ulike dagene i jula:

• Lille julaften: Dette er ikke en offentlig helligdag, noe som betyr at dagen før dagen regnes som en helt vanlig arbeidsdag med ordinære betingelser. Mange arbeidsgivere gir sine ansatte en noe kortere arbeidsdag lille julaften, men dette er ikke noe du som ansatt har krav på.
• Julaften: Dette er i utgangspunktet også en vanlig arbeidsdag, og i prinsippet skal julaften tas ut som en vanlig feriedag. Arbeidsmiljøloven gir derimot rett til fri etter klokken 15, (ref. arbeidsmiljøloven paragraf 10-10 (1)), med mindre vilkårene for søndagsarbeid er oppfylt – noe som i de fleste tilfeller utelukker vanlig kontorarbeid. På mange arbeidsplasser er det imidlertid vanlig praksis med fri eller kun halv arbeidsdag på julaften, selv om dette ikke er en lovfestet rettighet.
• Første juledag: Dette er en helligdag der arbeidstakere har krav på arbeidsfri i henhold til arbeidsmiljøloven.
• Andre juledag: Dette er også en helligdag der arbeidstakere har krav på arbeidsfri i henhold til arbeidsmiljøloven.
• Øvrige dager i romjula: Det ikke er uvanlig at arbeidsgiver gir noe kortere arbeidsdag disse dagene, da særlig for kontoransatte. Enkelte arbeidsplasser gir ansatte helt fri på de vanlige arbeidsdagene som faller mellom julaften og nyttår, men lovverket gir ingen rett til arbeidsfri på disse dagene.
• Nyttårsaften: Dette er i utgangspunktet også en alminnelig arbeidsdag – men her har man krav på fri etter kl 18 (i hht. arbeidsmiljøloven) dersom du ikke er ansatt i en jobb som oppfyller vilkårene for skift- og søndagsarbeid, da er det andre regler som gjelder. 
• Første nyttårsdag: Dette er i likhet med første og andre juledag en helligdag der arbeidstakere har krav på arbeidsfri i henhold til arbeidsmiljøloven.

Lønn og helligdagstillegg

Er du ansatt i en jobb som oppfyller vilkårene for søndagsarbeid, sier de fleste tariff- og arbeidsavtaler at det skal utbetales ekstra kompensasjon for arbeid på helge- og høytidsdager. Hvor mye tillegg du har krav på, kan variere en del, og dette skal det opplyses om i arbeidsavtalen din.

Kan arbeidsgiver tvinge deg til å ta ferie i jula?

Det er mange som lurer på om arbeidsgiver har rett til å si at du må ta ferie over jul. Svaret på dette er JA.

I loven står det at ansatt og arbeidsgiver må prøve å bli enig når ferie skal avvikles. Blir dere ikke enige, er det arbeidsgiver som bestemmer. Det betyr at lederen din faktisk kan si at du må ta ferie i julen. Men de kan ikke tvinge deg til å ta mer ferie enn to uker. Dette skyldes at du har krav på tre uker sammenhengende ferie på sommeren (i perioden 1. mai til 31. sept). Med fem ukers ferie kan dermed ikke arbeidsgiver bestemme at du skal ta mer enn to uker resten av året.

Les også: Alt du trenger å vite om ferieregler - enkelt forklart!

Overtidsarbeid og avspasering i jula

I tiden rundt jul og nyttår er det ofte mye arbeid som må ferdigstilles, noe som kan bety lange arbeidsdager. Som arbeidsgiver er det viktig å huske på at overtidsarbeid kun kan gjennomføres hvis det er «et særlig og tidsavgrenset behov for det». Dette betyr i praksis at overtidsarbeid aldri kan innføres som en fast ordning over tid.

Som arbeidsgiver kan du pålegge ansatte inntil ti timer med overtidsarbeid per uke, men ikke mer enn 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker – og ikke mer enn 200 overtidstimer i løpet av et år (ref paragraf 10-6 (4)). Er det behov for mer overtidsarbeid enn dette, må du søke Arbeidstilsynet om tillatelse.

Ved overtidsarbeid gir arbeidsmiljøloven ansatte rett til tilleggsutbetaling. Dette tillegget skal utgjøre minst 40 prosent av det den ansatte får til vanlig (ref. paragraf 10-6 (11)). Det er ikke mulig å avtale et overtidstillegg som er lavere enn lovens krav. Det kan også avtales at overtid helt eller delvis kan tas ut i fri, info om dette finner du i paragraf 10-6 (12) i arbeidsmiljøloven, men selv om timene tas ut i fritid/avspasering skal overtidstillegget utbetales.

Les også: Overføring av ferie til neste år – hvilke regler gjelder?

Systemstøtte

Ønsker du å gjøre det enklere å godkjenne feriesøknader og sørge for at alle får utbetalt det de har krav på i jula? Med et fleksibelt system for håndtering av lønn, ferie og fravær, kan du kutte mye unødvendig arbeid. Kontakt oss for å finne ut mer – eller book en gratis demo.