Er "workation" en ny trend i arbeidslivet?
4 av 10 nordmenn kan jobbe på feriedestinasjonen.
I en tid hvor fleksibilitet og teknologi definerer arbeidsmarkedet, har konseptet workation – kombinasjonen av arbeid og ferie – fått økt oppmerksomhet. Men hvor mange har egentlig muligheten til å ta med seg jobben på reise? Utdanningsnivå er én faktor som påvirker denne friheten.
En fersk undersøkelse utført av SD Worx, en ledende leverandør av HR-tjenester i Europa, gir innsikt i dette fenomenet. Workation gjør det mulig for arbeidstakere å jobbe fra forskjellige feriedestinasjoner med bare PC og smarttelefoner, for eksempel for dem som ønsker sommervarme i vinterhalvåret. Dette kan bidra til økt produktivitet og mer fritid, men kan åpne for en dårligere balanse mellom jobb og hverdag. Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse, og resultatene er vektet og garanterer en pålitelig representasjon av arbeidsmarkedet i hvert land.
Nesten 4 av 10 (37 prosent) av alle spurte svarer at de helt eller delvis har en jobb som gir full fleksibilitet når det gjelder arbeidssted. På den andre siden svarer halvparten at den typen fleksibilitet ikke lar seg gjøre i deres yrke. I tillegg er det betydelig variasjon i mulighetene til å ta en workation avhengig av demografiske faktorer, som utdanningsnivå.
– Workation representerer en spennende mulighet i det moderne arbeidslivet, men er fortsatt ikke tilgjengelig for majoriteten av arbeidstakere. Med økende digitalisering, og en rivende utvikling innen kunstig intelligens, vil dette sikkert bli en mulighet for flere i årene fremover, sier Rune Alvestad, Country Manager i SD Worx.
– Samtidig er det jo flere yrkesgrupper, som sykepleiere og industriarbeidere, som så klart ikke kan ta med arbeidet til Thailand.
Friheten avhenger av utdanningsnivå
Muligheten til å benytte seg av workation henger i stor grad sammen med utdanningsnivå. Av de med grunnskole har kun litt over 1 av 10 delvis fleksibelt arbeidssted. Blant de med én til fire års høyskoleutdanning har nesten tre ganger så mange en jobb som delvis tillater dette, mens med de som har fire år eller mer høyere utdanning er tallet mer 4 av 10.
– En årsak til dette er at de med høyere utdannelse gjerne ofte jobber på kontor og med bærbar datamaskin. Mens de som har fagskoleutdannelse eller har tatt yrkesfagveien gjerne er i serviceyrker, håndverkere eller helsefagarbeidere, hvor jobben er fysisk og krever tilstedeværelse, sier Rune Alvestad.
Det er behov for mer bevisstgjøring og tilrettelegging fra arbeidsgiveres side for å utnytte denne fleksibiliteten fullt ut. Det er viktig å lage gode retningslinjer rundt fleksibilitet, men jeg vil tro at det fremover ikke vil være uvanlig å ta seg en uke på den franske rivieraen mens man arbeider, sier Rune Alvestad.
Har endret seg etter pandemien
– Vi ser et vannskille med mulighet for «bortekontor» etter pandemien. Dette later til å være er en trend som har kommet til arbeidslivet for godt. Det kan gi fleksibilitet for den enkelte arbeidstaker, men også føre til et svekket arbeidsmiljø når mange jobber digitalt. Derfor er det viktig at du legger til rette for distansjobbing gjennom nærledelse og gode prosesser for oppfølging av ansatte, fortsetter Rune Alvestad.
I alderen 35 til 54 år har rett runder halvparten helt eller delvis mulighet til å ha fleksibilitet når det kommer til arbeidssted. Menn har denne muligheten i noe større grad enn kvinner. 33 prosent av menn har et delvis fleksibelt arbeidssted, mens 27 prosent av kvinner har dette.
Om undersøkelsen:
SD Worx er en av de ledende leverandørene av løsninger og tjenester innen HR og lønn i Norge og gjennomfører jevnlig undersøkelser for å forstå hva som virkelig betyr noe for arbeidsgivere og ansatte. Denne undersøkelsen har blitt gjennomført av Respons Analyse blant i overkant av 1000 nordmenn. Resultatene er vektet og garanterer en pålitelig representasjon av arbeidsmarkedet i hvert land.
